Første tur i 2023. 12 februar.

 I dag er det 12. februar og jeg hadde tenkt å starte motorsykkelsesongen. Heldigvis hadde svigersønnen min fått for seg det samme og kom kjørende for å invitere meg med på tur. Det er 8 varmegrader og mange uker siden sist jeg kjørte sykkel. I 2020 starter jeg den 23. januar og kjørte sammenhengende fra den dagen og nesten helt til desember. Når vi bor her på Vestlandet og i tillegg helt ut mot havet, hvor Golfstrømmen gir litt ekstra varme, så behøver man ikke ha så lang pause før sykkelen tas i bruk igjen etter vinteren. Det er stort sett ikke snø på veiene i det hele tatt, og skulle det bli frost så er Vegvesenet rask til å salte veien.

Jeg vet at mange ser på det å kjøre motorsykkel på saltet vei som en helt utilgivelig ting å gjøre. Jeg har imidlertid kjørt en del på saltet vei og er egentlig ikke plaget av det. Saltet påvirker nok aluminiums- eller ståldeler som ikke er behandlet. På min Honda CRF 1000 Africa Twin er imidlertid alle delene behandlet med en eller annen overflatebehandling. Jeg spyler av sykkelen hver dag så lenge jeg har mistanke om at det er salt igjen på veien og vasker den en gang i uken. Dette går fint og veisaltet har nok sørget for at jeg har holdt meg oppreist på sykkelen mang en kald morgen.

Turen i dag varte riktignok bare en times tid, men den markerer starten på 23-sesongen. Jeg håper å kunne kjøre motorsykkel sammenhengende til og fra jobb fra nå av. Det betyr minst 6 mil på landeveien og til sammen litt over en time på sykkelen om dagen. Dette er helt min egen tid hvor  sykkelen, veien og landskapet rund har all fokus. Fint å starte opp igjen etter vinteren.