EUROPA PÅSKEN 2022

Jeg og svigersønnen hadde før påsken 2022 ambisjoner om å kjøre til Middelhavet. Etter en studie av europakartet planla vi å kjøre til Nice i Frankrike og hjem igjen.

Start fra Bergen. 

Dag 1. Bergen 9`C

Første turdag var en vanlig fin vårdag på Vestlandet. Vi startet fra Bergen kl 14.30. i fint vær, med tørre veier og gode kjøreforhold.

Nedover mot Sørlandet gikk tiden fort. Fergene gav oss to greie pauser og vi var raskt kommet sør for Stavanger. På siste del av dagsetappen mot Flekkefjord sank temperaturen merkbart. Utover kvelden frøs vi mer og mer. På hovedveien før Flekkefjord var temperaturen nede i +2`C, og vi diskuterte over intercomen om vi skulle ta en pause for å varme oss litt. Vi klarte imidlertid å holde ut og kom frem til en iskald hytte, som vi hadde leid utenfor Flekkefjord. Vi hadde iskalde fingrer og tær, men likevel fortsatt godt humør. Det var imidlertid bare å finne panelovnene på hvert vårt rom, skru opp varmen og gå og legge seg.

Dag 2. Flekkefjord -2`C.

Vi våknet klokken fire om morgenen og var klar til å kjøre halv fem. Syklene var nediset og vanndråpene fra dagen før, lå fint fordelt som isklumper over hele sykkelen. Det var et fascinerende syn, selv om isen egentlig ikke passet seg på en motorsykkel. I alle fall ikke når man må rekke en forhåndsbestilt ferge og ikke har annen mulighet enn å kjøre i vei i frost og is. Vi skrapte bort det meste av isen fra setene, stroppet fast bagasjen og kjørte.

Selv om det var frost, var veiene tørre og dermed trygge igjennom Flekkefjord og noen kilometer inn på E18. Så begynte det å snø. Store feite snøflak la seg fint ut over terrenget og i veibanen. Vi la oss i hjulsporene en stund og heldigvis ble veien saltet da vi nærmet oss Lyngdal. Saltbilen gjorde at vi fikk litt bar veibane i noen mil, men ved Mandal begynte snøen å lave ned enda tettere og la seg i veibanen, selv om det var saltet. Vi klarte å ta oss forsiktig frem på snødekket veibane og rakk akkurat fergen fra Kristiansand til Danmark.

Det var en ubeskrivelig god følelse å kjøre inn i Danskebåten på et isfritt bildekk, etter to kalde timer med snødekket veibane. Nå skulle vi mot varmere land! Etter to og en halv time i rolig sjø annonserte de ankomst til Hirtshals i Danmark.

Vi var storfornøyd med å ha kommet til Danmark, selv om vi strevde fælt med snøen på Sørlandet på morgenkvisten. Da fergeporten gikk opp og vi kjørte i land ble det intet mindre enn en real nedtur, fordi det snødde like mye i Hirtshals som i Kristiansand. Snøfnuggene dalte lett og fint ned fra himmelen, slik som bare snøfnugg kan.

Vi kjørte imidlertid videre og det gikk egentlig litt bedre enn forventet. Veiene var våte, men snøen la seg ikke i veibanen. Det var antagelig ikke frost i bakken og snøen smeltet derfor ganske fort når bilene kjørte på den. Det ble litt varmere lengre sør, men likevel ikke mer enn at vi gav oss i Århus på grunn av kulden. Planen var egentlig å kjøre til Bremen den dagen, men det ble helt urealistisk slik som vi hakket tenner og frøs på føttene. Vi fant er greit hotell og fikk varmet oss opp igjen tilstrekkelig til at vi klarte å se oss rundt i Århus om kvelden.

Gamlebyen i Århus.

Moderne Århus.

Planen om å kjøre helt til Middelhavet begynte å rakne siden vi var kommet en god del kortere enn planlagt etter to dager. Vi var imidlertid på motorsykkeltur og hadde ikke avtale med noen. Vi kunne egentlig bare kjøre hvor vi ville. Vi hadde hørt om en MC-utstyrsbutikk i Hamburg og tenkte at den kunne være verdt et besøk, siden vi likevel var i området. Vi er jo i overkant giret på utstyrsbutikker, så det virket som en god plan.

Dag 3. Århus, +5`C.

Det kjølige været fortsatte da vi kjørte fra Århus mot Hamburg. Vi holdt en fart på mellom 80 og 90 kilometer i timen og kjørte gjerne bak lastebiler for å få ly. Sidevinden i Danmark er helt spesiell og krevde mye oppmerksomhet. Etter mye om og men kom vi oss til Hamburg. Svigersønnen fant veien ved hjel av GPS`en. Vi kom oss inn på en Louis – butikk som selger motorsykkelutstyr. Da vi kom til butikken stod en ung dame og pratet om to? Hun snakket om to og pekte på munnbindene våre. Vi trodde vi skjønte poenget og fant frem et ekstra munnbind hver og satte det utenpå det det første munnbindet. Det var tydeligvis heller ikke rett… Ikke godt å forstå pandemispråket i Hamburg. Det kom imidlertid en eldre herremann som jobbet der med et nytt munnbind til hver av oss. Han forklarte på godt engelsk at Hamburg var et «hot spot» for Covid 19 for øyeblikket og at vi derfor måtte bruke medisinske munnbind av en spesiell kvalitet. Dette ble faktisk en siste runde med pandemien for min del. Jeg fikk kjøpt meg en grei skinnjakke for 1900 kroner, men vi ville ikke bli i Hamburg på grunn av smitteutbruddet og kjørte derfor videre mot Bremen.

Svigersønnen, som er en ypperlig navigatør på motorsykkel, fant frem til hotellet Unique Bremen. Dette var et riktig fint-, men også rimelig hotell. Temperaturen var kommet opp i 12 varmegrader og det begynte å bli helt levelig å være motorsykkelturist på påsketur i Tyskland. Siden vi kom frem til Bremen et døgn seinere enn planlagt, ble ambisjonen om å kjøre helt til Middelhavet i løpet av påsken lagt bort for godt.

Unique Bremen

Dag 4. Bremen 12`C.

Etter en grei frokost som bestod av en bagett og en kopp kaffe kjørte vi til Bremen sentrum for å se oss rundt. Elven Weser er tydeligvis en viktig tradisjonell ferdselskanal i Bremen. Byen ligger på begge sider av elven og er preget at kanalbåter og kaifronter langs eleven er et mye brukt område for folk som sykler jogger eller går tur. Det ble riktig behagelig å være turist i vårsolen og temperaturen steg enda mer utover dagen.

Det var slutt på frost, kalde finger og tær, nå når vi var kommet lengre sørover. Fra Bremen kjørte vi videre på motorveier sør-vestover mot Amsterdam. Landegrensene i Europa er bare et skilt som kan minne om en fylkesgrense hjemme i Norge. Det er altså ingen grensekontroll å se. Etter noen fine timer på sykkelen kjørte vi inn i Amsterdam sentrum. Der så det ut til å være like mye kanaler som veier. Temperaturen var steget til 17`C og folk gikk i lette sommerklær. I Amsterdam ser det ut til at de fleste sykler. Ganske mange kjører moped og noen få kjører bil. Riktignok tilstrekkelig mange til at det ble bilkø igjennom sentrum. Det gjorde ikke noe, for vi fikk virkelig sett byen der vi stod i en bilkø som snirklet seg sakte igjennom sentrum.

Etter å ha funnet et greit hotell, tok vi T-banen tilbake til Amsterdam sentrum. Vi spiste en bedre middag og gikk en runde i byen. Det var et yrende uteliv og mye folk i gatene selv på en søndagskveld. Jeg kjente en merkelig lukt over alt. Både fra folk på gaten og fra uterestauranter. Det gikk etter hvert opp et lys og jeg skjønte det som for mange er opplagt. Det luktet hasj! Vi var jo tross alt i Amsterdam.

                 Pause i Amsterdam                                                  Vårstemning i sentrum av Amsterdam

Dag 5. Amsterdam. 18`C

Fra Amsterdam kjørte vi videre sørover til Brüssel. Etter en snartur forbi Natos hovedkvarter og EU-parlamentet fortsatte turen inn i Tyskland igjen og til Køln. Kølnerdomen imponerte med sin størrelse og ved å være synlig på mange mils avstand. Etter noen bomturer til hoteller som var fullbooket fikk vi endelig tak over hodet på et hotell i sentrum av Køln. Hotellet ble drevet av et ektepar fra Tyrkia. Standarden var helt grei og frokosten var riktig god, men de kunne ikke ta Visa eller andre kort. Vi måtte betale kontant og da jeg spurte etter kvittering så damen i resepsjonen helt forstyrret ut. Hun så på ektemannen som stod på fortauet utenfor, og som bare trakk på skuldrene. Situasjonen ble reddet ved at en ung dame kom ut av en dør med bestemte skritt, hun fant fram en kvitteringsblokk og et stempel og skrev med rask håndskrift en kvittering som hun gav meg. Jeg så ikke så nøye på den, men seinere så jeg at kvitteringen var helt uleselig og at stempelet må ha gått tomt for blekk. De drev tydelig vis ikke med innbetaling av moms og skatt fra reisende motorsyklister der i gaten.

                                                           EU`s hovedkvarter i Brüssel

Undertegnede i Brüssel. Fint å få av 

hjelmen en stund.

Kølnerdomen

Evig pågående vedlikehold av steinfasaden.

        Eventyrlig detaljrikdom.

Dag 6. Køln. 19`C.

Navigatøren hadde funnet en ypperlig rute med landeveier som vi fulgte nordover fra Køln. Våren var kommet til Tyskland, med grønne enger og en god del grønne trær og busker. Det var varmt og fint og innerforet i kjøredressen og genseren var pakket i sidebaggene på sykkelen. Vi trillet lett av sted i et vakkert landskap, med vekselvis grønne enger, åser, skogsområder og daler. Det var velstelte gårdsbruk og hus i små klynger langs landeveien. Dette var kanskje den fineste dagen på turen og vi koste oss i lette kurver og opp og ned i bølgende landskap.

Plutselig smalt det i bak dekket mitt. Jeg ble straks redd for punktering, men kjøret videre da det virket som om luften holdt seg i dekket. Etter noen kilometer var det ikke tvil. Jeg hadde punktert. Først prøvde vi en bensinstasjon, men de kunne ikke hjelpe. Dekket ble imidlertid pumpet så fult som mulig og vi kjørte videre mot et verksted som vi fikk anbefalt. Luften gikk ut av dekket før vi kom frem og jeg måtte gå ved siden av sykkelen i noen kilometer. Redningen ble et lite dekk verksted som het KFZ – Technik Fritzche.

Svigersønnen kjørte videre til en Honda forhandler noen mil unna for å hente to nye dekk. I Tyskland kan man ikke bytte ett dekk, men må kjøpe begge nye og fra samme merke. Ellers blir det noe greier med Polizei, som jeg ikke helt forstod. Det endte med at jeg fikk nytt dekk både fremme og bak til 403 Euro (4000 kroner). Det ble en dag med mye uforutsett og en del venting, men med en temperatur på 26 varmegrader ble det en riktig fin dag likevel. Det var tydeligvis flere motorsyklister som hadde funnet denne landeveien, for her kjørte sykler forbi hele dagen. Både veteransykler og alle slags interessante motorsykler kjørte forbi, mens vi satt utenfor og ventet på dekkskifte. Hver eneste motorsyklist hilste på oss når de så at vi satt der i MC klær. Vi ble kjent med betjeningen på verkstedet og fikk en hyggelig prat med eieren, som til og med kjørte av sted for å kjøpe en flaske brus til hver av oss mens vi ventet. Det viste seg at han kjørte BMW 1600 og at han drev med utleie av spesialtilhengere for transport av motorsykler i tillegg til verkstedet.

    

    Fremme på verksted etter en trilletur.                Vognbolt rett inn i dekket. Maks uflaks!

Demontert både fremme og bak.

                                                      Synderen. En vognbolt på 4 x 40 mm.

Dag 7. Dortmund.

Etter en god natts søvn på et serøst og fint hotell i Dortmund kjørte vi mot Kolding i Danmark. Vi kom dit på ettermiddagen og oppdaget at Kolding er en riktig koselig by med tradisjonsrik eldre bebyggelse. Byen har også et slott som tilhører kongehuset og i tillegg noe så sjeldent som en haug med bratte bakker opp på alle sider. Slottet var som seg hør og bør plassert på toppen av haugen.

Kolding. Slott tilhørende Dronningen av Danmark

Byvandring i Kolding.

Kolding

Dag 8. Kolding. 12`C.

Vi startet i ganske bra vær i Kolding, men utover dagen ble det mer og mer regn. Vi trakk på oss regndressene og mye av klærne som hadde vært pakket bort i sideveskene i en liten uke. Planen var å kjøre til Viborg og så til Skagen. Vi kjøret til Viborg, men spiste og drakk kaffe på en bensinstasjon. Bensinstasjonen var god og varm og vi ble der i en times tid. Vi kom i prat med en gjeng med norske motorsyklister på Harley Davidson, som skulle på besøk til en MC-klubb i Viborg.

For vår del hadde vi fått nok av regnværet og kjørte videre uten å se Viborg og la heller kursen direkte til Hirtshals. Da kunne vi velge mellom å kjøre videre til Skagen i regnvær eller å sitte i en tørr og varm ventehall i 4 timer. Valget falt på ventehallen. Skagen kan man dra til en annen gang.

Fergen til Stavanger var riktig fin. I fikk en grei tomannslugar. Det var rolig sjø og vi fikk en god natts søvn på vei til Stavanger.

           Tilbake i Hirtshals. Oppholdsvær et øyeblikk.                Fergen til Stavanger.

         Museumsbåt i havnen i Hirtshals.                                  Hirtshals i Danmark.

Dag 9. Stavanger 8`C.

I Stavanger var det kjøligere og vi var tilbake i norsk vårvær. Det var likevel mer grønt på trær og marker her enn i Danmark. Det var merkelig å reise fra grønne daler og åser i Tyskland til vintergrått i Danmark og så til grønnere marker igjen i Norge .

Vi kom i land i Stavanger klokke 6.30 og kjøret derfra videre til Bømlo. På Bømlo var tradisjonen tro hele slekten på landstedet til foreldrene mine. Både datteren min (konen til navigatøren) barnebarnet, oldeforeldre og flere til var altså der .

Begge syklene, min Honda CRF 1000 Aftica Twin og svigersønnen sin BMW G750 GS gikk hele turen uten et feilslag gjennom Norge, Danmark, Tyskland, Nederland, Belgia, Tyskland igjen, Danmark og så fra Stavanger til Bergen. 

Motorsykkelturen ble avsluttet med to dager i ro på Bømlo. Vi kjørte selvfølgelig hjem igjen til Øygarden vest for Bergen, men det ble liksom bare en transportetappe. Europaturen vår ble en minnerik påsketur som slett ikke gikk som planlagt. Vi kom oss ikke til Middelhavet. Planen om å kjøre til Middelhavet er fortsatt like aktuell, men det må bli en annen gang. For min del er det fristende å legge ut på langtur i Europa på nytt. Kanskje i 2023?