EVENTYRLIG KØREGELDE PÅ GRUSVEIER PÅ VOSS

 

Det er gøy å kjøre motorsykkel på grusvei. Jeg har vært på gruskjøringskurs hos Hallstein D. Mala, sammen med syv andre kursdeltagere og en kjendis-influenser. Dette innlegget handler om å ha det gøy på sykkelen, men også om hvordan man kan utvikle seg som motorsyklist ved å ta noen utfordringer, trene på kjøreteknikk og ved å øve inn nye ferdigheter.

Hallstein D. Mala forteller om elvekryssing.

På bildet over forklarer Hallstein D. Mala hvordan man kan krysse elven. Å krysse elven var egentlig en del av et annet kurs, men han gikk igjennom teorien. Jeg og tre andre fikk likevel lyst til å prøve oss. Jeg fikk ikke med meg denne teorien om elvekryssing, siden jeg var opptatt med å ta bilder. Det straffer seg å ikke følge med, og jeg havnet i en plutselig og uforutsett situasjon ute i vannet der. De andre klarte seg fint og du kan se hvordan det gikk med oss i filmen under. 

Elvekryssing med velt. Kameraet fikk en sleng bakover i farten.

Gruskjøring

Å kjøre på underlag av grus er ganske annerledes enn å kjøre på asfalt. Grusveier har selvfølgelig et løsere underlag og veiene vi kjørte på varierte mye. Noen var ganske fast og hadde jevnt dekke, mens andre var nesten igjengrodd, slik at vi egentlig kjørte på jord, gammelt gras og løv.

Utsikt over Vossevangen i enden av en av grusveiene. Den røde sykkelen er min.

Svinger og bakker er heller ikke forutsigbare på grusveiene, slik som man forventer på en vanlig asfaltert offentlig vei. Enkelte steder var det veldig bratt og uvanlig krappe svinger. Det løse dekket og det at veiene går utenom allfarvei gjør at man opplever helt andre ting enn det man gjør på det vanlige veinettet. For min del er det givende å gå løs på utfordringene med grusen og i tillegg få sett steder man ellers ikke hadde fått oppleve. Det er også veldig kjekt å kjøre i en gruppe sammen med andre som har samme interesse.

God stemning etter at alle kom til toppen av en bakke som normalt regnes som i bratteste laget.

Kurset

Jeg har fått litt erfaring med å kjøre på grusveier i de siste årene, men etter dette kurset fikk jeg virkelig forbedret kjøreferdighetene og selvtilliten min på sykkelen. Kurset til Mala var godt organisert, og det var tydelig at dette hadde han gjort før.

Hallstein D. Mala innledet med gjennomgang av kjøreteknikk.

Vi startet med trening på bremsing og svingteknikk. Det handlet om vektfordeling på sykkelen og hvordan man varierer mellom å ha vekten fremover på sykkelen når man kjører og mer bakpå når man bremser. Før lunsj øvde vi også på sving teknikk og det å ta seg opp og ned bratte grus-skrenter.

God stemning helt fra start.

Trivelig gruppe å kjøre med.

Erfaring med Honda CRF 300 Rally etter litt lengre kjøring på grusvei.

Jeg tenker at Honda CRF300 Rally er laget for dette. Den fungerer fantastisk bra på grus og i terrenget. Den er så lett at jeg fikk den raskt opp av vannet da jeg veltet i elven. Jeg planlegger ikke å fortsette med å velte i elver, men dersom man først velter så er det selvfølgelig lettere å løfte opp igjen en sykkel på 150 kilo enn en på over 200. Jeg må bare innrømme at jeg veltet to ganger denne dagen, men det gjorde ingen ting. Det var ikke flaut en gang.

 Vekten på sykkelen har virkelig stor betydning for hvor god balanse man har når man kjører. Hondaen på 150 kilo er lett å hive rundt krappe kurver og den tar bakker og ujevnheter i underlaget veldig fint. Man får et godt grep i sykkelen mellom knærne og man påvirker vektfordelingen naturlig på fothvilerne. Jeg har mulighet til å velge mellom en Honda Africa Twin som er 230 kilo og Rally-en som er 150. Dersom jeg skal kjøre på grusveier eller i terrenget, så vil jeg uten tvil bruke den minste sykkelen. Honda Africa Twin er en flott og komfortabel sykkel, men den kan ikke måle seg med den lille CRF300 Rally til kjøring på grusveier eller i terrenget. Noen vil sikkert innvende at motoren er litt liten, men til mitt bruk er den mer enn sterk nok. Jeg holdt følge med de andre, selv om enkelte kjørte med sykler med nesten tusen kubikk mer.

I den ene velten fikk jeg noen riper i beskytteren på demperen fremme. Dette reparerte jeg ved å skjære litt forsiktig i plasten med en skarp kniv. Siden dekslene er laget av myk plast er de også bøyelig og brytes ikke i stykker slik som glassfiber eller hard plast vil gjøre når man faller. Det ligger visst i sakens natur at man kommer til å falle når man driver med denne type kjøring.

Forskjellig moro på grus. 

Oppsummering av dagen på 5 minutter.

Kurset i til Hallstein D. Mala var godt planlagt. Det var en fin variasjon mellom øvelse på bane og turkjøring i Vossetraktene på slutten av dagen. Jeg lærte nye kjøreteknikker og behersker sykkelen bedre på løst underlag nå. Det ble en dag fylt med kjøreglede i vakre omgivelser på Voss. I tillegg var det en fin variasjon fra «Vestlandskysten på langs prosjektet» som jeg holder på med for tiden.