OSTERØY
Osterøy er en perle for motorsyklister. Der er det spennende veier å boltre seg på og det er lite trafikk. Øyen er både litt bortgjemt, men likevel sentralt og lett tilgjengelig, bare 30 minutters kjøring fra Bergen.
Dagstur i regnvær
Den 20.oktober var det meldt oppholdsvær og varmt. Jeg og turkameraten kjørte fra Øygarden hvor det var lettskyet oppholdsvær.
Straks vi kom til Bergen begynte det å regne. Jeg kjører som oftest uten regntøy dersom det er mulig, fordi det blir varmt og fuktig på innsiden av den tette regn dressen. Noen ganger må man imidlertid velge mellom vann som kan trenge igjennom Gore-Tex klærne, eller å svette litt inni regn dressen. Jeg valgte litt av begge deler og kjørte halve turen med regnjakke og halve med bare regn bukse. Gore-Tex jakken holdt tett i flere timer og jeg var tørr og fin når turen var over.
At det regner litt, gjør ingen ting. Det kan være både sol, regn og kraftig vind på samme dag, men med solide klær og positiv innstilling blir det uansett gode opplevelser på motorsykkelen.
Straks vi kom over Osterøybroen tok vi av mot Bruvik. Veien her er som laget for motorsykkelkjøring. Vi holdt jevn og fin fart innover fjorden la syklene lett fra kurve til kurve, i en behagelig flyt.
Veien er smal, men likevel helt topp etter min smak. Det er utfordrende svinger og trangt når man møter noen som kommer imot. Asfalten er lappet og det er en del humper. For oss som liker en utfordrende vei, med mange svinger og mye fint å se på underveis, så er dette helt perfekt.
Vi kjørte forbi høstgule trær i et kulturlandskap som virker som om det strever med å holde seg fast i de bratte fjellknausene ned mot fjorden. Kulturlandskapet vedlikeholdes av sauene som beiter, mens husene stelles av folk som setter sin ære i at det skal se bra ut rundt dem.
Pause på Bruvik
Vi tok en kaffepause på en benk under et glasstak utenfor landhandelen på Bruvik. Ute møbler som står under tak er en veldig bra greie for motorsyklister som vil ha seg en pause fra regnværet. Vi spiste is og sjokolade, mens vi satt der og ble fasinert over løvet som blåste av trærne og regndråpene fòr sideveis igjennom bygda.
Opp på fjellet
Fra Bruvik går veien bratt opp på fjellet til Båtaleite, hvor mange starter på fottur til fjelltoppen Bruviknipa. Jeg og min kone var på Bruviknipa i sommer, med bobilen som utgangspunkt.
Oppstigingen fra Bruvik til Båtaleite var høydepunktet på motorsykkelturen vår. Jeg filmet mens vi kjørte oppover, men det regnet så mye at filmen ble ubrukelig. Vannet la seg på linsen og ødela filmen av den spektakulære oppstigingen. Opplevelsen av å beherske sykkelen og en krevende klatre etappe er bra for selvfølelsen og får humøret på topp. Som vanlig på disse gamle fjellveiene på Vestlandet, er det en fjellvegg rett opp på en siden av veien og et stup på den andre siden.
Litt seinere på dagen kjørte vi ned igjen på samme sted og da var det blitt mye bedre vær slik at det ble en grei film. Jeg har litt høydeskrekk i slike nedstigninger og derfor følger jeg ikke med på hva jeg filmer når jeg kjører nedover. Jeg er veldig opptatt med å følge med på veien og ser ikke ut for kanten. En del steder er det langt ned og helt uaktuelt å falle utfor. For min del så fungere det fint å forestille meg at stupene ikke er der og heller bare se på veien. Kall det gjerne fornektelse, men det fungerer veldig bra for meg.
Osterøy er det man kan kalle en innlands øy. Jeg vet ikke om begrepet gir mening, men poenget er at det er fjorder på alle kanter av øyen og ikke åpent hav på mange mils avstand. På Osterøy er det både fjordarmer, fjell, skog, fiskevann og store områder med urørt natur. Vi fant også en grusvei hvor fikk utfoldet oss på løst underlag. Dette var knall gøy og her kommer vi helt sikkert til å kjøre flere ganger. Det var ikke en godt vedlikeholdt grusvei, men det er bare en fordel når det er utfordringer og krevende underlag man ønsker seg.
Kommentarer
Legg inn en kommentar