RØLDALSFJELLET, RØLDAL OG SAUDA
Gamleveien over Røldals fjellet og Røldal-Sauda.
MC klubben som jeg er medlem i, arrangerer både dagsturer og helgeturer for medlemmene. I juni 2023 hadde de en dagstur fra Bergen, til Odda, på gamleveien over Røldals fjellet og videre til Sauda, Sveio, Stord og tilbake til Bergen.
Pause på Røldalsfjellet.
Sammen med 21 andre motorsyklister startet jeg fra
Arna på min Honda Africa Twin. Man skulle tro at denne sykkelen er perfekt til
en slik tur som gikk både på hovedveier og på smale og svingete fjellveier. Det
er den egentlig også, men nok en gang skulle jeg oppdage at det
er ferdighetene til den som sittet oppå sykkelen som betyr mest. Ikke det at
jeg er så misfornøyd med egne kjøreferdigheter, men mange av førerne som var
med på turen er bare veldig flinke og rutinerte.
En godt voksen herremann med en Honda Valkyrie på over
300 kilo kjørte rett og slett i fra meg. Selv om min sykkel er letter og kvikkere klarte jeg ikke å holde følge på den smale og svingete veien over fjellet mellom
Odda og Røldal. Vi brøt ikke fartsgrensen i det hele tatt, men svingene kom så
tett og var så krappe at de virkelig gode førerne kjørte lett og ledig i fra
dem med mindre erfaring.
Det er utrolig givende å beherske svingene på gamle
fjellveier med kun en kjørebane, men når man kjører i et turfølge på 22 sykler,
så ser man tydelig at noen har øvd seg mer enn andre. For eksempel satt en mann
i førtiårene på en Triumph Boneville og kjørte så lett og ledig fremfor meg.
Han så ut til å ta svingene som ingen ting, mens jeg girte, styrte, gav gass og
herjet noe voldsomt for å holde følge.
Video fra Røldalsfjellet: https://youtu.be/9YzSuqd7X0s
Etter hvert var det bare å innse at de fremste fikk bare kjøre. Jeg la meg midt i feltet og holdt min egen fart. På neste fjellovergang mellom Røldal og Sauda fant jeg en fin flyt. Jeg ble da alene, for de raskeste kjørte i fra meg og noen andre la seg lengre bak meg igjen.
Veien over fra Røldal til Sauda er et eventyr å kjøre.
Den er smal, den har uendelig mange varianter av kurver og det går bratt opp og
ned i et kuperte terrenget. Veien er bygget i 1960 av kraftprodusenten Saudafallene, etter
initiativ fra direktør Knut Vesthassel. En kuriositet er at størsteparten av
pengene til veien kom fra det amerikanske selskapet Union Carbide and Carbon
Corporation som eier av Saudafallene (Ref. Vestlandsveger v. Halvor Folgerø 2021). Veien går blant annet
tvers over demningen ved Svartavatn. Denne veien ble altså bygget for å kunne
få i gang kraftproduksjon i fjellet og for å korte ned på distansen mellom
Sauda og Østlandet. Nå for tiden er det mest turisttrafikk på veien, men det er
ikke flere bobiler enn at det likevel er en fantastisk vei å kjøre motorsykkel på.
Det er altså utrolig hvor gøy en 54-åring som meg kan
ha det på en utfordrende vei på fjellet. I tillegg så er det artig å kjøre
sammen med andre som er like interessert i å kjøre motorsykkel. Man tilfører
hverandre kunnskap, felleskap og engasjement for hobbyen.
Når jeg kjører alene, så liker jeg å stoppe ofte og
jeg kjører gjerne roligere enn motorsyklister flest. På stoppene så tar jeg mye
bilder med kameraet som alltid er med i tankvesken. På fellesturer med en klubb må man følge ruten slik som den er lagt opp og man har ikke den samme friheten
til å stoppe på impuls, slik som når man kjører alene. Man får
imidlertid felleskapet med likesinnede og mye hyggelig prat i pausene. Det blir delt litt erfaringer, noen historier og en del skrøner. En god motorsyklist lar ikke sannheten
stå i veien for en god historie.
Kommentarer
Legg inn en kommentar